Men vi kan se tilbake på gamle tradisjoner i Norge, da finner vi det som heter jólablót. Det var opprinnelig en hedensk offerfest som fant sted ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv, altså 28 dager etter vintersolverv. Dette sammenfaller med den 12. januar, som også er halvveis mellomførste vinterdag og første sommerdag.
Ved Vinter solverv eller Yule (ca. 21. desember) Gudinnen føder en sønn, Guden. Yule er tiden for det største mørket, og det er den korteste dagen i året. Tidligere la folk merke til dette og brukte naturkrefter til å gjøre dagene lengre og korte ned nettene. Hekser kan feire Yule rett før soloppgang og se solen stige som en passende avslutting på deres arbeid.
Siden Guden også er Solen så markerer dette tiden på året da Solen også blir gjenfødt. Derfor tenner heksene lys og gjerne bål for å ønske Solen velkommen med sitt lys. Gudinnen døser gjennom vinter-graviditeten sin, og nå hviler Hun etter å ha født. For samtidens hekser er dette en påminnelse at det ultimate produktet av døden er gjenfødelse, og det er en trøstende tanke på disse rastløse, mørke nettene.
Julaften som vi feirer, er rundt vintersolverv. På den nordlige halvkule inntreffer vintersolverv enten 21. eller 22. desember.
Vi tenner lys og setter opp juletre, gir hverandre gaver og spiser god mat. Det er jul for oss :-)
https://www.jorunn-henriksen.no/vinter-morketid-og-snart-jul/
SvarSlett